Å sitte på rompa!

For tiden er vi visstnok flere som gjør det.. Både jeg og vårt lille knøtt inni magen!

Jeg strever med en viss bacheloroppgave.. Rompa er og bør være klistret til stolen.. Motivasjonen er ikke tilstede (forståelig nok kanskje, men likevel veldig kjedelig!)

Igår var jeg og Nils til jordmor på rutinekontroll. Hun synes det virker som knøttet ikke har lagt seg med hodet ned enda.. Jeg skriver enda, for jeg tror og håper at det vil det snart gjøre.. :) Jeg strever febrilsk med å forstå hvordan den ligger inni der, og synes for det meste det kan kjennes ut som tverrleie.. Så det spørs om det er det, eller om h*n rett og slett sitter på rompa!

Forstod ikke helt hvor sannsynlig det er at ungen kan komme til å snu seg, det begynner nok å bli forholdsvis trangt der nede.. Skal ihvertfall på ultralyd på fredag for å få konstatert leie og hva som eventuelt skjer videre.. Er visstnok mulig å skyve ungen på plass med Leopoldsk håndgrep! =)

En merker at det ikke er mye som skal til før bekymringene tar en.. Alt har gått så greit til nå- nesten for godt til å være sant! Utrolig takknemlig for det, og så håper vi dette også ordner seg.

Vi har en allmektig Far som tar vare på oss, uansett om vi sitter på rompa eller ikke..