Les det her!!

... og si gjerne hva du mener om det etterpå..

"Det er en forferdelig nød at i "den etablerte kristenhet" synes man å bli en kristen ved å "bestemme seg", ved å "ta standpunkt", ved å "velge Jesus", og liknende uttrykk, og det forkynnes i samme ånd at det er mennesket som må åpne hjertedøren og slippe Jesus inn.
Dermed fratas Gud og Lammet all ære for menneskets frelse (som i slik praksis heller ikke er ekte), og "den etablerte kristenhet" kan ikke skjelne mellom lov og evangelium, som er skjebnesvangert - først og fremst for den som ikke kan skjelne her!!!!" -Hermod Hogganvik

En Gud som kan velges, er en avgud
Gjør en den frelsende tro til en viljesak, da gjør en den til en form for lov-gjerning, som om en vil si: Gud gjør nesten alt - men du gjør det å tro.
Da blir ikke bare samvittigheten uten trøst, men da blir også Guds ord gjort til intet. For når apostelen sier: «Vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger», Rom 3:28, - da er det jo soleklart at at han i frelsen setter troen i motsetning til alt hva vi gjør, selv om troen og gjerningene i kristenlivet ikke er det motsatte.
Når du er syk, kan du velge enten du vil la deg behandle eller ei. Men når du er dødssyk, og ingen operasjoner hjelper - velger du da lege? Da lar du tvert imot alle leger fare. - Og nettop slik er det å være en synder for Gud: Så lenge en kjenner seg litt syk, kan en kanskje prøve å velge. Men når en innser at en er dødsssyk, skilt fra Gud, fortvilet over sin stilling, når en ikke ser noen utvei lenger, når en har prøvd Gud på alle mulig tenkelige måter og med alle mulig tenkelige valg - hva da?
Når en er så blind at en ikke skjønner noe av Jesus, ikke skjønner noe av evangeliet, ikke aner noe om flere utveier?
Å, min sjel - da velger ikke du legen, men da velger legen deg. Da velger han å komme til ditt syke og trette hjerte, da velger han å pleie dine sår med balsam. Da rekker han deg Ordet, da lar han deg høre, da lar han deg se!
En jordisk lege kan man velge. Men den himmelske lege kan man ikke velge. Man kan få Gud, man kan eie Jesus, man kan ha Frelseren. Men man kan umulig velge Gud. En Gud som kan velges, er en avgud (uthevet av red.) Gud er sannelig for stor og veldig til at han lar seg velge.
I lovens husholdning lar han seg velge, 5Mos 30:15 flg. Men alle lovens valg av Gud har Gud gitt oss bare for at vi skal erkjenne at vi kan ikke velge det rett, og kan ikke velge med forstand.
I evangeliets husholdning er det Gud som velger oss, ikke vi som velger ham.
Den frelsende tro kommer til oss ved at vi hører evangeliet om alt det som er gjort, talt, levd og utført utenfor oss: Når jeg i evangeliet hører og leser at Jesus, en annen enn jeg selv, har trådt ned djevelen, har oppslukt Guds vrede over mine synder, har tatt bort all lovens fordømmelse over meg, har skaffet alle mine synder bort fra Guds åsyn, har knust min død og grav - når jeg uten noen som helst egen gjerning hører dette, da kommer Den Hellige Ånd meg nær. Og da virker han dette i mitt hjerte at jeg begynner å høre meg inn i dette, begynner å skjønne at dette gjelder meg, begynner å skjønne at bak disse ord og gjerninger står himmelens store Gud. Og da tenner han et stille mot, en innvortes tillit, en hjertets tillit i meg.
Hvordan fikk dere Ånden, spør Paulus. Ved noe dere selv gjorde og valgte, eller ved det dere hørte forkynt? Dere fikk Ånden uten gjerninger, gjennom det dere hørte, Gal 3:1 flg.
Derfor kan jeg ikke velge å tro dette evangeliet. Men det overtaler meg, det overbeviser meg, det blir altfor sterkt for meg, for veldig for meg. Det åpner seg selv et øre i hjertet mitt. Det virker selv den tro jeg aldri fikk til med mine mangfoldige valg. Det fanger meg i nådens garn. Det knuger meg i nådens favn. Det sluker meg i en avgrunn av barmhjertighet. Det nevner mitt navn. Det roper at jeg er fri. Det sier at jeg er Guds barn - av bare nåde. Det sier at min gjeld ble betalt alt før jeg ble født. Det sier meg at han søkte meg før jeg søkte ham. Det sier meg at han elsker meg - uten noen verdighet hos meg selv.
La så lovens mennesker tro de er frelst ved sine egne valg. Jeg vet jeg er frelst ved hans valg, han som utvalgte meg fra evighet i Sønnen, Ef 1:4, han som sa: «Jeg vet hvem jeg har utvalgt», Joh 13:18, og videre: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere», Joh 15:16.

Olav Valen-Sendstad i «Rettferdiggjort av tro»